Langue   

Kråker i lufta / Stev [Virvelstevet]

Frosk
Langue: norvégien


Frosk

Liste des versions


Peut vous intéresser aussi...

Til ungdommen [Kringsatt av fiender]
(Nordahl Grieg)
Palestina
(Frosk)


[1976]
Testo e musica / Tekst og musikk / Lyrics and music / Paroles et musique / Sanat ja sävel: Frosk
[Lis Fjeldly, Sissel Hagen, Alf Henriksen, Sverre Husby, Inger Martinsen, Roald Matsen, Anne Grethe Mårnes, Bjørn Mårnes, Astrid Reksjø, Tom Reksjø]
Album / Albumi: Kråker i lufta

kraaker


Frosk er en visegruppe basert i Horten. Gruppa var aktiv på 1970-og 80-tallet, og igjen fra 2015. De er særlig kjent for sine venstreorienterte standpunkt.

Frosk begynte som en ungdomsaksjon i Horten i 1969 med mål om å gjøre Folkets Hus til et allaktivitetshus. Gruppa ga også ut diktsamlingen Ordfrosk og fanzinen Magasinfrosk. Sistnevnte kom med 15 nummer i løpet av første halvdel av 1970-tallet. I 1973 satt gruppa opp syngespillet Et spill om Horten og i 1976 ga de ut albumet Kråker i lufta på Plateselskapet MAI.

Kråker i lufta har blitt stående igjen som en klassiker og et tidstypisk eksempel på 1970-tallets radikale visebølge. Flere av låtene har gått inn i allsangtradisjonen på den norske venstresiden. Låta Stev, også kjent som Virvelstevet, ble covret på plata En ild for fred og frihet - AUF 75 år i 1978 og igjen av Samvirkelaget i 2007.

Kråker i luftas sosialistiske tekster ble imidlertid for sterk kost for NRK. I forbindelse med en Norge rundt-reportasje om Frosk i 2016 avdekket journalist Morgan Stenmark at eksemplaret i NRKs platearkiv var blitt merket med en advarsel om ikke uten videre å spille plata i statskanalens programmer. I 2013 gjorde Universal Music albumet tilgjengelig på digitale plattformer. LP-en fra 1976 har blitt et samleobjekt.

I 2015 spilte Frosk en serie konserter i hjembyen Horten. Gruppa bestod nå av låtskriver, havnearbeider og kommunestyrerepresentant for Rødt i Horten, Alf Henriksen, komponist og gitarist Tom Reksjø, bassist Marius Reksjø, trommeslager Andreas Bye og fiolinist Hege Rimestad. Bandet har fortsatt å opptre med denne konstellasjonen og har siden spilt på blant annet Vervenfestivalen og Kanalrock.

I 2017 kunngjorde Frosk at de har inngått avtale med Plateselskapet No. 13 om å gi ut et nytt album. Plata ble sluppet høsten 2018.

I Frosk (“ranocchio” in norvegese) sono una band musicale norvegese proveniente dalla città di Horten, nei dintorni di Oslo. La band è stata attiva negli anni '70 e '80 del XX secolo, e si è riformata nel 2015; è particolarmente nota in Norvegia per il suo orientamento all'estrema sinistra.

I Frosk iniziarono non come band musicale, ma come azione collettiva di un gruppo di giovani della città di Horten che, nel 1969, spingeva per trasformare la Folkets Hus cittadina (“casa del popolo”) in centro multiattività (in pratica, in un centro sociale). Il gruppo cominciò con la pubblicazione di una raccolta di poesie, Ordfrosk (qualcosa come “Ranocchio parlante”) e della fanzine Magasinfrosk. Ne furono pubblicati 15 numeri nella prima metà degli anni '70. Nel 1973 il gruppo formò una band musicale con il brano Et spill om Horten (“Suonare per Horten”) e, nel 1976, pubblicò il primo album, Kråker i lufta (“Cornacchie in volo”) presso la casa discografica MAI.

Kråker i lufta è diventato un classico, e un tipico esempio dell'ondata musicale di sinistra radicale negli anni '70. Molti brani dei Frosk sono passati nella tradizione della sinistra norvegese. La canzone Stev, conosciuta anche come Virvelstevet, fu coverata nel disco En ild for fred og frihet – AUF 75 år (“Un fuoco per la pace e per la libertà – 75 anni di AUF”) nel 1978, e di nuovo da Samvirkelaget nel 2007.

Per un certo tempo, i brani di Kråker i lufta furono trasmessi molto spesso dalla NRK, la radio nazionale norvegese. Nel 2016, il giornalista Morgan Stenmark realizzò un reportage sui Frosk (nel frattempo riformatisi) e scoprì che l'esemplare del disco in possesso della NRK era contrassegnato con un avviso di non mandarlo più in onda nei programmi della radio statale. Nel 2013, la Universal Music ha reso di nuovo disponibile il disco in versione digitalizzata. L' LP originale del 1976 è diventato oggetto di collezionismo.

Nel 2015 i Frosk si sono riformati tenendo prima una serie di “concerti storici” nella loro città natale di Horten. La band è formata ora da autori di canzoni, lavoratori portuali e dal rappresentante in consiglio comunale di Rødt, il partito comunista norvegese, Alf Henriksen, a cui si aggiungono il compositore e chitarrista Tom Reksjø, il bassista Marius Reksjø, il batterista Andreas Bye e il violinista Hege Rimestad.

Nel 2017, i Frosk hanno comunicato di aver avviato dei colloqui con la casa discografica No. 13 per l'uscita di un nuovo album, che è uscito nell'autunno del 2018. Si intitola Homo Erectus.
La la lalalala lalala lalala lala
La la lalalala lalala lalala la
Som ei kaffekvern gjør du jobben din
hever lønna di, jobber overtid.
Selger kroppen selger hue til et kompani
som profitterer på deg i di arbeidstid.
Vi er ei mjælkeku, men det kan vi snu
Det ska' vi gjøra du og jeg
la lalalala...

Som en virvelvind ska' vi blåse inn
i hver krik og krok, og blåsa ut hver snok.
Da ska' handa som vi knytta gjøre jobben sin
og stempla som vi bygde drive vår maskin
Det er vi som går, det er du som står
og vi' du væra med, så kom!
la la lalala....

envoyé par Riccardo Venturi - 19/3/2019 - 08:27




Langue: italien

Traduzione italiana / Oversettelse på italiensk / Italian translation / Traduction italienne / Italiankielinen käännös:
Riccardo Venturi, 19-03-2019 08:29
CORNACCHIE IN VOLO / TROMBA D'ARIA

La la lalalala lalala lalala lala
La la lalalala lalala lalala la
Fai il tuo lavoro come un macinino,
tiri su il salario, fai lo straordinario.
Vendi il corpo vendi la pelle a un'azienda
che profitta di te nel tempo che lavori.
Siamo vacche da mungere, ma si può cambiare,
lo dobbiamo fare io e te
la lalalala...

Come una tromba d'aria dobbiamo soffiare
in ogni angoletto e pertugio, e spazzar via ogni biscia.
Accadrà quando lavoreremo uniti,
e lo stantuffo che abbiamo fabbricato farà andare il nostro macchinario.
Perché siamo noi che andiamo, e sei tu che stai fermo,
e se vuoi esserci, allora vieni
la lalalala....

19/3/2019 - 08:29




Langue: anglais

English translation / Oversettelse på engelsk / Traduzione inglese / Traduction anglaise / Englanninkielinen käännös:
Riccardo Venturi, 19-03-2018 08:31
Frosk, 1976.
Frosk, 1976.
CROWS IN THE AIR / WHIRLWIND

La la lalalala lalala lalala lala
La la lalalala lalala lalala la
You do your job like a coffee mill,
you draw your wages, work overtime.
You sell your life and skin to an enterprise
that profits on you all the time you're working.
We're milk cows, but all this can change,
it's you and me who shall do this.
la lalalala...

Like a whirlwind, we shall blow every snake
away out of all corners and nooks.
This happens when we're working in union
and the piston we built drives our machine.
It's we who are marching, it's you who stay,
so come with us if you want to be with.
la lalalala....

19/3/2019 - 08:31




Langue: finnois

Traduzione finlandese / Finnish translation / Traduction finnoise / Finsk oversettelse / Suomennos: Juha Rämö

crowsflying
VARIKSIA ILMASSA / MYRSKYTUULI

La la lalalala lalala lalala lala
La la lalalala lalala lalala la
Sinä teet työsi kuin kahvimylly,
nostat palkkasi, teet pitkää päivää.
Myyt elämäsi ja nahkasi yritykselle,
joka tekee voittoa aina, kun sinä teet työtä.
Me olemme lypsylehmiä, mutta sen voi muuttaa.
Me teemme sen, sinä ja minä.
La lalalala...

Myrskytuulen lailla me pyyhkäisemme
kaikki käärmeet ulos nurkistaan ja koloistaan.
Yhteen liitetyt kätemme tekevät silloin työnsä,
ja se, minkä rakensimme, pitää koneemme käynnissä.
Me kuljemme eteenpäin, sinä seisot paikallasi.
Tule siis, jos haluat olla mukana!
La lalalala...

envoyé par Juha Rämö - 19/3/2019 - 15:38


I think this song is interesting also from a specifically linguistic view. It is written in a language form which is neither traditional bokmål, nor nynorsk. A language movement was developing in Norway in the 60s and 70s, trying to mix both traditional language forms into a “Common Norwegian” (Samnorsk) sharing the characteristics of both and, at the same time, reproducing the popular language of larger towns in South and West Norway (the most densely populated areas in the country). This had also political associations: the “Samnorsk” supporters were mostly associated with the Left, while conservatives kept on adhering strictly to traditional bokmål, the mixed Dano-Norwegian literary language prevailing in Oslo, and used in the media. A certain number of Samnorsk forms (e.g. the feminine gender of nouns with [-a] definite article or possessive adjectives placed after the noun, e.g. “jobben din”) are now generally accepted and used. All song lyrics by Frosk are written in Samnorsk.

Riccardo Venturi - 19/3/2019 - 17:35


I must admit that it's a bit hard for me to understand how Norway, a small nation of five million people, can afford to have several Norwegian languages, i.e. a potential source of so much confusion and misunderstanding. That, at least, cannot have anything to do with the North Sea oil.

Juha Rämö - 19/3/2019 - 18:47


I think all this has its remote origin in Norway's history. The centuries-long Danish domination brought the Danish language with it. Danish became the language of bureaucracy and supplanted Norwegian in Oslo and in the larger towns, perhaps except Bergen. Norwegians have always pronounced Danish with a strongly Norwegian accent, but, to say the truth, all masterpieces of 19th century Norwegian literature -including Ibsen's plays and Bjørnson's tales- are written in Danish, not in Norwegian (modern editions have been more or less “Norwegianized”, but if you read an old edition you can see it's good Danish what appears in the pages). A reaction took place before the country's home rule and independence, when the philologist and poet Ivar Aasen built a purely Norwegian literary language based upon the Western dialects, that had remained rather free from Danish influence: he called landsmål (country language) this “new” language hoping it would become Norway's new literary language, and it had considerable success in the Western part of the country; but Oslo and the greater part of Norway kept to the Dano-Norwegian language. However, especially after full independence was achieved, a strong movement arose to “Norwegianize” the language as much as possible: this is the so-called “bokmål” (“language of books”), formerly called “riksmål” (“state language”). Nowadays' bokmål is no longer Danish, even if both languages are very, very similar. At the same time, Ivar Aasen's old “landsmål” has been developing into “nynorsk” (“Neo-Norwegian”, a rather curious name for a language form which is based on the oldest and most conservative Norwegian dialects). I admit the Norwegian language lives in an eternal state of chaos: school children have to learn both language forms, both languages have equally official status and you may choose which form you like best and want to use in everyday life, often naturally mixing both forms (as in our Frosk song lyrics: that's the real way most Norwegians speak, and you have to get used to this). My personal experience: I got acquainted with a young man from Bergen some years ago in a “self-managed social centre” here in Florence, and when he realized I speak Norwegian, the first question he asked me was about what language form I wanted to talk with him in, even before asking my name. I looked at him and started talking in Swedish. I think he must still be laughing! At deep night, we were equally intoxicated with nynorsk wine, bokmål beer and Swedish rum-and-pear juice.

Riccardo Venturi - 19/3/2019 - 20:08




Page principale CCG

indiquer les éventuelles erreurs dans les textes ou dans les commentaires antiwarsongs@gmail.com




hosted by inventati.org