Carl Sagan: Pale Blue Dot
GLI EXTRA DELLE CCG / AWS EXTRAS / LES EXTRAS DES CCG| Þýtt hefur á íslensku / Traduzione islandese / Icelandic tra... | |
| Den blekblå prikken Fra dette fjerne utsiktspunktet ser Jorda kanskje ikke spesielt interessant ut. Men for oss, er det annerledes. Tenk igjen på det punktet. Det er her, det er hjemme, det er oss. På den er alle du elsker, alle du kjenner, alle du har hørt om; på den har hvert eneste menneske, som noensinne har vært, levd ut livet sitt. Summen av vår glede og lidelse, tusen av selvsikre religioner, ideologier, og økonomiske doktriner, hver jeger og samler, hver helt og feiging, hver skaper og ødelegger av sivilisasjon, hver konge og undersått, hvert ungt forelsket par, hver mor og far, hvert håpefullt barn, hver oppfinner og utforsker, hver lærer av moral, hver korrupte politiker, hver “superstjerne”, hver “øverste leder”, hver helgen og synder i vår arts historie bodde der, på et fnugg av støv, sittende i en solstråle. Jorda er en liten scene i en stor kosmisk arena. Tenk på elvene av blod spilt av alle generalene og keiserne, slik at de i ære og triumf kunne bli midlertidige herskere over en brøkdel av en prikk. Tenk på de endeløse forferdelighetene, beboerne på et hjørne av denne pikselen har forårsaket til de nærmest like beboerne på et annet hjørne; hvor hyppige misforståelsene deres, hvor ivrige de er etter å drepe hverandre, hvor inderlige hatene deres. Våre holdninger, vår forestilte selv-viktighet, missoppfatningen at vi har en privilegert posisjon i universet er utfordret av dette punktet av blekt lys. Planeten vår er et ensomt sandkorn i det store innhyllende kosmiske mørket. I obskuriteten vår, i all denne enormheten er det ingen antydning om at hjelp vil komme fra noe annet sted for å redde oss fra oss selv. Jorda er den eneste verdenen, vi hittil kjenner for å ha liv. Det finnes ikke noe annet sted, hvertfall ikke i nær fremtid, som arten vår art kan migrere til. Besøke? Ja. Bosette? Ikke ennå. Lik det eller ei, for øyeblikket er det Jorda, der hvor vi gjør vår forskjell. Det har blitt sagt, at astronomi er en ydmyk og karakterbyggende erfaring. Der er kanskje ingen bedre demonstrasjon av hvor dum menneskets innbilskhet er, enn dette fjerne bilde av vår bittelille verden. For meg understreker det ansvaret vårt for å håndtere hverandre vennligere, og for å bevare og verdsette den blekblå prikken, det eneste hjemmet vi noensinne har kjent. | Fölblái punkturinn “ Séð úr órafjarlægð, þar sem jörðin er aðeins punktur á meðal þúsunda punkta, þá kann jörðin ekki að virðast sérstaklega athyglisverð. En fyrir okkur er það öðruvísi. Þessi punktur er hér, hann er heima, hann er við. Á þessum punkti eru allir sem þú elskar, allir sem þú þekkir, allir sem þú einhverntímann hefur heyrt af. Hver einasta mannvera sem einhverntímann var til, lifði sína ævi þar. Öll gleðin og öll sorgin, þúsundir sjálfsöruggra trúarbragða, hugmyndafræða og hagfræðikenninga. Allir veiðimenn og allir hirðingjar, allar hetjur og heiglar, allir konungar og kotbændur, allir þeir ungu og ástföngnu, allar mæður og feður, allir uppfinningamenn og landkönnuðir, allir kennarar og allir spilltir stjórnmálamenn, allar ofurstjörnur og allir ofurleiðtogar, dýrlingar og syndarar, allir í sögu mannkyns bjuggu hér. Í daufum punkti, hangandi á sólargeisla. Jörðin er aðeins agnarsmátt svið í víðfemdu leikhúsi alheimsins. Hugsið ykkur blóðsúthellingar sögunnar unnar af hendi hershöfðingja og keisara til þess eins að kalla sig í dýrð og hróðri, tímabundna ræðismenn yfir smábroti af agnarsmáum punkti. Hugsið ykkur þá endalausu grimmd sem íbúar eins horns þessa depils geta sýnt nánast óaðgreinanlegum íbúum annars horns. Hversu tíðir misskillningarnir eru og hversu áfjáðir þeir eru í að drepa hvorn annan, hve ákaft þeir hata hvorn annan. Uppstillingar þeirra og ímyndað mikillæti. Sú tálsýn að við njótum einhverskonar forréttinda í alheiminum. Allt þetta er dregið í vafa með þessum punkti af fölnu ljósi. Jörðin er einmanalegur blettur á endalausu sviði alheimsins. Í óskýrleikanum öllum eru engar vísbendingar um það að hjálp berist annarstaðar frá til að forða okkur frá okkur sjálfum. Jörðin er eini staðurinn sem við vitum um sem hýst getur líf. Hvergi annað getum við farið. Heimsótt? Já. Sest að? Ekki enn. Hvort sem okkur líkar það betur eða verr, þá er jörðin okkar varnaþing, okkar heima. Það hefur verið sagt að stjörnufræði sé auðmýkjandi upplifun. Það er líklega hvergi til trúverðugari vitnisburður um hroka okkar og heimsku en fjarlæg myndar af okkar litla heim. Fyrir mig, þá undirstrikar það ábyrgð okkar á að koma betur fram við hvort annað og til að varðveita og vernda þennan daufa bláa punkt. Eina punktinn sem við höfum nokkurntímann þekkt. ” |
