Wreccan wifes ged [The Wife's Lament; The Wife's Complaint]
Anonymous
Original | "Il lamento della sposa" - Il Wife's Lament toscano, noto anche... |
WRECCAN WIFES GED [THE WIFE'S LAMENT; THE WIFE'S COMPLAINT] Ic þis giedd wrece bi me ful geomorre minre sylfre sið; ic þæt secgan mæg hwæt ic yrmþa gebad siþþan ic up weox niwes oþþe ealdes, noma þonne nu a ic wite wonn minra wræcsiþa! Ærest min hlaford gewat heonan of leodum ofer yþa gelac. Hæfde ic uhtceare hwær min leodfruma londes wære. Ða icme feran gewat folgað secan, wineleas wræcca, for minre weaþearfe. Ongunnon þæt þæs monnes magas hycgan þurh dyrne geþoht þæt hy todælden unc þæt wit gewidost in woruldrice lifdon laðlicost, and mec longade. Het mec hlaford min her heard niman. Ahte ic leofra lyt on þissum londstede, holdra freonda; for þon is min hyge geomor, ða icme ful gemæcne monnan funde heardsæligne, hygegeomorne, mod miþendne, morþor hycgende bliþe gebæro. Ful oft wit beotedan þæt unc ne gedælde nemne deað ana. owiht elles. Eft is þæt onhworfen is nu […....] swa hit no wære. freondscipe uncer! Sceal ic feor ge neah mines fela leofan fæhðu dreogan. Heht mec mon wunian on wuda bearwe under actreo in þam eorðscræfe. Eald is þes eorðsele eal ic eom oflongad; sindon dena dimme duna uphea, bitre burgtunas, brerum beweaxne, wic wynna leas. Ful oft mec her wraþe begeat fromsiþ frean. Frynd sind on eorþan leofe lifgende, leger weardiað, þonne ic on uhtan ana gonge under actreo geond þas eorðscrafu! Þær ic sittan mot sumorlangne dæg, þær ic wepan mæg mine wræcsiþas, earfoþa fela. For þon ic æfre ne mæg þære modceare minre gerestan. Ne ealles þæs longaþes þe mec on þissum life begeat. A scyle geong mon wesan geomormod, heard heortan geþoht, swylce habban sceal bliþe gebæro, eac þon breostceare, sinsorgna gedreag - sy æt him sylfum gelong eal his worulde wyn sy ful wide fah feorres folclondes þæt min freond siteð under stanhliþe. storme behrimed wine werigmod, wætre beflowen on dreorsele. Dreogeð se min wine micle modceare; he gemon to oft wynlicran wic. Wa bið þam þe sceal of langoþe leofes abidan! | IL LAMENTO DELLA SPOSA Aveo le fibbie belle aveo de be' vestiti ora mi so' spariti in su i' momento l'orologio d'argento e' ci tenevo appesa una bella catenina ciondoloni io gli feci i calzoni calzette e sottoveste e giubba delle feste e un be' cappello credeva d'esse bello con tutto i' suo ballare a me tocca stentare poverina! la sera e la mattina mi trovo disperata ho fatto la frittata e me credete fui messa nella rete dalla mi' zia Simona e dalla baccellona della Nena preso che l'ebbi appena questo tristo marito mangiare i' pan pentito a me conviene credevo di stà bene e pe' fammi dispetto e' m'ha venduto i' letto e i' cassettone. Ragazze belle e bone da me tutte imparate zitelle e maritate a avé giudizio s'entra in un precipizio appena fatte spose e so dell'altre cose e 'un le vò dire con questo vò finire e non vò anda più 'n là polenta e baccalà l'è un boccon bono. |