King Orfeo [feat. Harpens kraft]
GLI EXTRA DELLE CCG / AWS EXTRAS / LES EXTRAS DES CCG| Original | VILLEMANN OG MAGNHILD: La versione norvegese / Norwegian version... |
| KING ORFEO [FEAT. HARPENS KRAFT] KING ORFEO Der lived a king inta da aste Scowan ürla grün Der lived a lady in da wast Whar giorten han grün oarlac Dis king he has a huntin’ gaen Scowan ürla grün He's left his Lady Isabel alane. Whar giorten han grün oarlac "Oh I wis ye'd nair gaen away, Scowan ürla grün For at your hame is döl an’ wae. Whar giorten han grün oarlac For da King o' Ferrie we his daert Scowan ürla grün Har pierced your lady to da hert." Whar giorten han grün oarlac An aifter dem da king has gaen Scowan ürla grün Bit whan he cam it was a grey stane. Whar giorten han grün oarlac Dan he took oot his pipes ta play, Scowan ürla grün Bit sair his hert wi’ döl an’ wae. Whar giorten han grün oarlac An first he played da notes o' noy, Scowan ürla grün An dan he played da notes o' joy. Whar giorten han grün oarlac An dan he played da göd gabber reel, Scowan ürla grün Dat meicht ha’ made a sick hert hale. Whar giorten han grün oarlac "Noo come ye in inta wir ha’, Scowan ürla grün An’ come ye in amang wir a’. Whar giorten han grün oarlac " Noo he's gaen in inta der ha’, Scowan ürla grün An’ he's gaen in amang dem a’. Whar giorten han grün oarlac Dan he took oot his pipes ta play, Scowan ürla grün Bit sair his hert wi’ döl an’ wae. Whar giorten han grün oarlac An’ first he played da notes o’ noy, Scowan ürla grün An’ dan he played da notes o’ joy. Whar giorten han grün oarlac An’ dan he played da göd gabber reel Scowan ürla grün Dat meicht ha’ made a sick hert hale. Whar giorten han grün oarlac "Noo tell to us what will ye hae: Scowan ürla grün What sall we gie you for your play?" Whar giorten han grün oarlac "What I will hae I will you tell, Scowan ürla grün An’ dat’s me Lady Isabell." Whar giorten han grün oarlac "Yees tak your Lady, an’ yees gaeng hame, Scowan ürla grün An’ yees be king ower a' your ain." Whar giorten han grün oarlac He’s taen his Lady, an he’s gaen hame, Scowan ürla grün An noo he’s king ower a’ his ain Whar giorten han grün oarlac. | KING ORFEO [FEAT. HARPENS KRAFT] Villemann og Magnhild NMB 26 Villemann og hass møy så prud, dei leika gulltavl i hennar bur. — Så liflig leika Villemann for si skjønn jomfru. Kvòr gong gullterningjen rann omkring, så rann det ei tår på Magnills kinn. "Græt'e du åker, ell græt'e du eng, ell græt'e du det at du sov i mi seng?" "Græt'e du gull, ell græt'e du jord, ell græt'e du det at du sat ved mitt bord?" "Eg græt inkje åker, eg græt inkje eng, eg græt inkje det at eg sov i di seng." "Eg græt inkje gull, eg græt inkje jord, eg græt alli det at eg sat ved ditt bord." "Eg græt'e meir fyr mitt kvite hold, at det må kje koma i svartan mold." "Eg græt'e meir fyr mitt gule hår, at det må kje rotne i Vendels å." "Eg græt'e så mykje fyr Blide-bru, der sokk til bonns mine systrar tvo." "Magnill, Magnill still din gråt: eg skò byggje bru ivi Vendels å." "Eg skò byggje brui så håg og så ny og setje derunde stolpar av bly." "Eg sko byggje brui så sterk og så håg og setje derunde stolpar av stål." "Og alle mine sveinar skò ride i rad — eg vaktar deg nok for det kalde bad." "Å, du må byggje om du vil, unde sky: det kan ingjen ifrå si folloga fly! Du må byggje av bly, du må byggje av stål: det kan ingjen si folloga fly ifrå!" Villemann let si ferd i rekkje, fir' og tjuge fyre og fir' og tjuge etter. Då dei kom midtepå håge bru, då snåva hennar gangar i raude gullsko. Gangaren snåva i raude gullsaum, og jomfruva raut åt stride straum. Stolt Magnill slo opp med kvite hand: "Å Villemann, Villemann! hjelp meg i land!" Villemann tala til smådrengjen sin: "Du hentar meg horpa i raude gullskrin!" Fram kom horpa så vent ho let alt sat Villemann, sårt han gret. Villemann gjeng'e for straumen å stå, meistarleg kunne han gullhorpa slå. Han leika med lempe, han leika med list: fuglen dåna på ville kvist. Han leika med lempe han leika med gny: det gjallar i berg, og det rungar i sky. Villemann leika så lang ein leik: då rivna borkjen av or og eik. Han leika av topp, han leika av tre, han leika honni av kvike fe. Han leika med vreide og leika med harm, han leika Magnill av nykkjens arm. "Der hev du den eine, der hev du dei tvo, lat meg no hava mitt vatn i ro." "Velkomi den fysste, velkomne dei tvo! men alli skò du hava ditt vatn i ro! " Villemann leika og horpa skein, nykkjen han sprakk i hardan stein. Dei fysste ordi som Magnill tala: "Sæl er den mo'er slik son må hava!" "Sæl er den mo'er slik son'e å, endå sælar den honom må få!" — Så liflig leika Villemann for si skjønn jomfru. |
